mandag 23. mai 2011

De tre utvalgte

(Norskbok for VG1 Yrkesfag)

Vi har fått i oppgave å velge oss tre tekster fra norskboka som vi liker. Deretter skal vi rangere tekstene etter hvem vi liker best, å fortelle hvorfor.
Jeg har valgt følgende tekster:

1.
Du var vinden – s. 169
Dikt

Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leidi
når ein har slik vind!

 
Dette var et kort og godt dikt.
Er man i godt selskap har det ikke noe å si hvor man er eller hva man gjør.
Jeg får en god følelse av å lesse dette diktet.
Dette er et bra dikt fordi det treffer mange mennesker. Alle opplever en slik følelse en eller annen gang i livet.
Det å være allene, og å ikke ha noen der. Men en dag treffer man noen, å da har det ikke noe å si hvor man er eller hvor man skal videre. Man lever her og nå, tar ting som det kommer.
Det synes jeg hørest ut som en fin måte å leve livet på!



2.
Snømannen til Erling – s. 294

Dette er en sterk historie, med en overaskende slutt.
I begynnelsen virker det som om det bare er en historie om hvor mye barna liker vinteren, men det viser seg å være noe mer bak det. Kanskje de voksne skulle ha vært litt mer oppmerksom da Erling lagde en is kuk på snømannen? Men de bare lo av det, å trodde det var uskyldige barnestreker.
Senere viser det seg har han har blitt missbukt av en “snill og hyggelig” mann som bor i samme gate. Alle barna bruker å dra bort til denne mannen og varme seg å få stekte epler. Ingen ante at han kunne gjøre noe slikt.
Det et slike ting kan skje over alt, hele tiden, uten at man legger merke til det, og det er en ganske skummel tanke. I tillegg skal man jo være ganske sikker før man anklager folk med slike ting, men det er viktig å være på vakt.

Jeg liker denne historien fodi det er en tankevekker, å den får en til å tenke. Det er nok mange fler en vi tror som har havnet i slike situsjoner uten at man legger merke til det. Noe som er fryktelig synd.
Mange er redde for å si fra og/eller skjemmes over at noe slikt har hent dem. Derfor er det viktig å være ops på tegnt som kan fortelle om noe slikt er på fære, slik at man kan hjelpe de som har opplevd noe slikt.



3.
Halsbåndet – s.198
Afrikansk eventyr.

Dette eventyret handler om en ung jente som har et nydelig perle halsbånd. Alle de andre unge jenten i landsbyen er sjalue, og klarer å lure henne til å kaste halsbåndet ute på dypet i elven.
De andre jentene tar fram halsbåndene sin å løper av gåre. Den unge jenta som mistet halsbåndet sitt blir veldig fortviler å ber til gudene om hjelp. Hun hører en stemme som sier hun må hoppe i elven, å det gjør hun. Der treffer hun en gammel, litt ekkel dame. Jenta får beskjed om å slikke den gamle damens sår så skal hun få et vakkert halsbånd tilbake. Jenta gjør som den gamle dama sier, å får tilbake halsbåndet sitt.
Da jenta kommer tilbake til landsbyen ser alle jentene det nye fine halsbåndet, å blir sjalue. Slike fine halsbånd vil også de ha. Jenta fortelle hva som skjedde, og alle jentene løper til elven å hopper uti.
De treffer den gamle kvinnen, men nekter å slikke sårene hennes, da kommer det et uhyre som som spiste opp alle jenten. 

Jeg liker dette eventyret fordi den unge jenta ikke gir opp. Hun gjør det som skal til får å få tilbake halsbåndet. Hun tar seg tid til å hjelper andre selv om hu selv ikke har det så greit.
Hun er på vei til å bli voksen. Slike halsbånd er et symbol på hvem man er i den afrikanske kulturen, og er dermed veldig viktig for den unge jenta.